NO
NO
EN
SE
Rosim - Innsikt
Bruk av modellregn
Når vi gjør kapasitetsberegning for et ledningsnett så ønsker vi gjerne å finne ut hvilken maks vannføring vi kan forvente i ledningsnettet for eksempel hvert 10 år eller hvert 25 år, fordi vi vil vite hvor ofte en vil kunne oppleve oversvømmelse i systemet.
Den mest intuitive måten å finne ut dette på ville være å beregne vannføring i en ledning med nedbørdata over 50 år. Den høyeste vannføringen en beregner i løpet av disse 50 årene vil da være en vannføring som opptrer en gang, altså et 50 års gjentak og den nest største vannføringen vil være en vannføring som opptrer 2 ganger i løpet av 50 år altså 25 års gjentak.
Siden det fortsatt er tidkrevende å kjøre beregninger med hydrauliske modeller vil det i de fleste tilfelle ta for lang tid å kjøre 50 år sammenhengende med nedbør for å kjøre en kapasitetsberegning for et ledningsnett. Det er altså fortsatt en upraktisk metode.
For å løse dette problemet med lange beregningstider, er det siden mange år tilbake benyttet metoder der en konstruerer regn, basert på regnstatistikk som da igjen benyttes i hydrauliske beregninger. Kasseregn, CDS regn, Sifalda regn, trekantregn er eksempler på dette.
I Svenskt Vatten Utveckling Rapport Nr 2016-15 ” Riktlinjer för modellering av spillvattenförande system och dagvattensystem” finner vi disse figurene som beskriver eksempel på CDS regn og det som betegnes som blockregn:
For å konstruere blokkregnet lager en kasseregn for alle varigheter, typisk fra 5 minutter til ett døgn for samme gjentak. For eksempel 10 års gjentak, basert på IVF kurver fra met.no.
Hver kasse plasseres tidsmessig i avstand slik at beregning for forrige kasseregn ikke påvirker neste kasseregn. Siden vi gjør beregninger med en hydrologisk modell plasseres kasseregnene i en virkelig tidsserie med nedbørdata, slik at magasinene i den hydrologiske modellen har en naturlig oppfylling ved start av kasseregnene.
Etter beregning vil noen ledninger få størst vannføring for et kasseregn med varighet 15 minutter. Noen ledninger vil få størst vannføring for et kasseregn med varighet 3 timer osv.
Vi har sammenlignet resultatene fra beregninger med blokkregn med resultater for å kjøre alle signifikante nedbørhendelser for 50 år med nedbør. Blokkregn har vist seg å gi et relativt godt samsvar med den statistisk mer korrekte metoden med å gjøre beregning for «alle regn».
I våre prosjekter har vi derfor i stor grad gått over til å benytte blokkregn når vi vil beregne hvor ofte en vil kunne forvente å oppleve oversvømmelse i overvann- og avløpssystemet.
Nyeste innlegg
- All Posts
- Hva foregår
- Innsikt
