Bodø kommune ved VA avdelingen har installert en rekke partikkelavskillende tverroverløp med skumskjerm og mengderegulator. Det gir redusert forurensning og god hydraulisk kontroll.

Når vi gjør kapasitetsberegning for et ledningsnett så ønsker vi gjerne å finne ut hvilken maks vannføring vi kan forvente i ledningsnettet for eksempel hvert 10 år eller hvert 25 år, fordi vi vil vite hvor ofte en vil kunne oppleve oversvømmelse i systemet.

Den mest intuitive måten å finne ut dette på ville være å beregne vannføring i en ledning med nedbørdata over 50 år. Den høyeste vannføringen en beregner i løpet av disse 50 årene vil da være en vannføring som opptrer en gang, altså et 50 års gjentak og den nest største vannføringen vil være en vannføring som opptrer 2 ganger i løpet av 50 år altså 25 års gjentak.

Siden det fortsatt er tidkrevende å kjøre beregninger med hydrauliske modeller vil det i de fleste tilfelle ta for lang tid å kjøre 50 år sammenhengende med nedbør for å kjøre en kapasitetsberegning for et ledningsnett. Det er altså fortsatt en upraktisk metode.

For å løse dette problemet med lange beregningstider, er det siden mange år tilbake benyttet metoder der en konstruerer regn, basert på regnstatistikk som da igjen benyttes i hydrauliske beregninger. Kasseregn, CDS regn, Sifalda regn, trekantregn er eksempler på dette.

I Svenskt Vatten Utveckling Rapport Nr 2016-15 ” Riktlinjer för modellering av spillvattenförande system och dagvattensystem” finner vi disse figurene som beskriver eksempel på CDS regn og det som betegnes som blockregn:

I tilfelle der vi har behov for en mer detaljert hydraulisk forståelse av hvordan konstruksjoner i overvann- og avløpssystemet fungerer, benytter vi CFD (Computational Fluid Dynamics) modellering.

I forbindelse med overløp kan vi benytte CFD modellering for:

• Å forstå hvordan vannet strømmer og overløpet fungerer
• Se hvor det er turbulens og hvor en bør plassere sensorer
• Finne sammenheng mellom nivå og vannføring i forbindelse med instrumentering

Stockholm Vatten och Avfall (SVOA) er Sveriges største vann- og avfallsselskap og leverer tjenester til omtrent 1,5 millioner innbyggere og bedrifter i Stockholmsområdet. 

Innunder forrige rammeavtale med SVOA fra 2020-2024 har vi gjort flere hundre installasjoner av nedbør-, nivå- og vannføringsmålere.

For å oppnå god målekvalitet stiller SVOA krav til måleutstyr. Krav i rammeavtalen til utstyr for VH-vannføringsmålere er blant annet:

• Skal måle hastighet med krysskorrelasjon sensor
• Skal ha minst to nivåsensorer
• Skal ha trådløs dataoverføring med GSM eller tilsvarende
• Kommunikasjon skal fungere også når logger plasseres under kumlokk
• Rådata skal lagres i VH-vannføringsmåler og ikke bare leveres som et beregnet resultat

Ålesund kommune leverer VA tjenester til 60 000 innbyggere. Overvann og avløpssystemet består av over 12 000 ledninger og om lag 100 pumpestasjoner som pumper avløpsvann til 8 renseanlegg. På systemet er det også et stort antall overløp. Når kommunen har igangsatt vannføringsmåling, modellering og instrumentering er det med målsetning:

• Øke forståelse av hvordan ledningsnettet fungerer
• Kunnskap om faktiske avløpsmengder i nettet og overløpsutslipp
• Heve kvaliteten på dataene som årlig rapporteres til myndighetene
• Bruk av modell til å prioritere og sette i verk tiltak på riktig sted
• Dokumentere om målene satt i hovedplan og saneringsplaner for avløp faktisk nås

Modellen benyttes for:

• Status beregninger med tema:

• • Tilførsler og fremmedvann
  • Oppstuving, kapasitet og flom
  • Utslippsmengder/overløp
  • Uønskede hendelser/Beredskap

• Scenario-utprøving med modellberegninger for:

• • Utbygging/fortetting
  • Omlegging/Separering
  • Avskjærende systemer
  • Uønskede hendelser/Beredskap
  • Klimaendringer

Krysskorrelasjon vannføringsmålere er benyttet for kampanjemålinger. Det er etablert et antall sone- og overløpsmålere etter en systematisk metode.

NVE har kommet ut med en veileder for de som har behov for måledata i forbindelse med planlegging, modellering og prosjektering av overvannstiltak.

Du finner veilederen her:
https://publikasjoner.nve.no/veileder/2023/veileder2023_01.pdf

Lothar Dören er en av medforfatterne til veilederen. Han ledet i en periode måleteknisk avdeling og var VA sjef i Bielefeld kommune i Tyskland før han kom til Norge og begynte å jobbe i Rosim i 2018. I Rosim fra 2018 til 2020 var han med å utvikle Rosim’s måletekniske metoder og løsninger. Som senior ingeniør i NVE arbeider han med overvann og urbanhydrologi.

Av mobile vannføringsmålere med krysskorrelasjon har NIVUS modellene PCM4 og den nyere versjonen NivuFlow Mobile 750. I forbindelse med arbeidet med veilederen ble det lånt en PCM4 vannføringsmåler fra Rosim til NVE.

NVE har testet måleutstyr og veilederen beskriver måleprinsipper og oppsummerer fordeler og ulemper.

Prinsippet for en CW (Continuous Wave) doppler måler er at sensoren sender ut lydbølger med konstant frekvens. Lydbølgene reflekteres fra partikler og luftbobler i vannet, og det gir et frekvensskift som benyttes til å bestemme strømningshastighet.

Energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud er et kraftvarmeverk og forbrenningsanlegg for avfall i Oslo, satt i drift i 1985. Anlegget eies og drives av Hafslund Celsio som er Norges største leverandør av fjernvarme.

På anlegget var det en måler for utslipp av prosessvann basert på nivåmåling over en måleterskel, som en var usikker på om målte riktig. Siden Oslo Vann- og Avløpsetat har satt en maksgrense for utslipp så er det viktig med en nøyaktig permanent vannføringsmåling for anlegget.

For å få etablert en ny målerigg startet vi med kjerneboring av et hull i eksisterende tverrprofil.